12/11/2023
Item 1 of 1
VINN ELLER FORSVINN!
A. Utvik as i 4. generasjon 1993-2003
Før Arne Utvik sr. døde i 1988 var det ordnet med overdragelse av eiendomsforhold og fremtidig ledelse.
Fram til 1993 var Kristian Hausken Utvik daglig leder og styreleder i driftsselskapet A. Utvik as. Einar Magne Utvik ble styreleder i eiendomsselskapet Lindheim.
Jeg, Arne Utvik dy, arvet 8/34 av aksjene av min far Kristian H. Utvik og 9/17 av aksjene 31/12-1991. Einar M. Utvik eide de resterende 17/34 av aksjene.
I 1994, etter vennskapelige forhandlinger ble driftsselskapet 100 % eid av Kristian og Arne dy, eiendomsselskapet 100 % eid av Einar Magne.
Min bestefar (Arne Utvik) sa til meg før han døde:
«Arne, du skal en dag drive firmaet videre.
Fall ikke for fristelsen til å satse for høyt. Ha alltid tampen i land, da kan dere hale og gi slakk etter hvert.
Ha tro på deg selv, stå for dine standpunkt».
Arbeidslivet mitt startet i 1988 som salgs- og markedssjef i starten av Bankkrisen 1988-1993.
Bankkrisen 1988-1993
Etter massiv utlånsvekst og omfattende dereguleringer i banksektoren gjennom1980-tallet begynte de første problemene i bankene å melde seg mot slutten av tiåret.
Fra 1988 ble Norge rammet av en omfattende bankkrise, den første på 60 år.
Kredittveksten ble for sterk. Fall i oljeprisene og flere små og store banker fikk problemer, bedrifter gikk konkurs og arbeidsledigheten eksploderte. Både bedrifter og privatpersoner fikk økonomiske problemer.
Det ble en tøff start for en 23-åring med 3-årig BI utdannelse med hovedfag i økonomistyring- og markedsføringsledelse.
Kriseårene tvang oss til å permittere de ansatte 50%, samtidig som en selv måtte arbeide dobbelt.
Selskapet overlevde de tøffe årene med knallhard jobbing, ungdommelig mot, samt en viss mengde stahet og tro på bedriften.
I denne perioden var det flere av våre konkurrenter som la ned driften, det ble dessverre for tøft.
I 1992 giftet jeg meg med Linda Jøsang (Utvik) og vi fikk to døtre, Therese i 1992 og Nathalie i 1993. Linda skal ha sin del av æren for at selskapet overlevde krisetidene. Jeg arbeidet lange dager for å få bedriften til å vokse, Linda var i en liten periode hjemmeværende og tok vare på jentene. Etter en tid ble også hun ansatt hos A. Utvik as med ansvar for lønn og inn- og utbetalinger. Vi holder fremdeles sammen både privat og i jobb.
På 90-tallet hadde vi virkelig tøffe tider, en finanskrise rammet oss hardt, omsetningen lå på ca 15 mill. og bransjen var i krise. Vi hadde lite arbeid og veldig få bygde hus, redningen vår ble at vi solgte hus i byggesett til Færøyene som hadde plenty med fiskeripenger. Det gjorde at vi kom over kneiken, på hengende håret.
Dette var en periode hvor vi nesten ga opp, men vi og de ansatte var sta som «f…», vi klarte å overleve med et nødskrik.
På slutten av 90 tallet var økonomien fremdeles meget skral, banken ville ha mer pant for gjelda (kassekreditt bla) vi hadde i bedriften. Da lånte jeg og Linda «til langt over pipa» og overtok alle aksjene i A. Utvik as, gamblet med alt vi hadde, og kanskje litt til.
Vi hadde tro på en endring!
Måten vi ønsket å gjøre ting på og hvordan vi tenkte presenterte vi for banken, med blankt avslag! Vi fikk beskjed om at ingen andre gjorde det slik. Vi og våre kolleger gjorde det allikevel -og vant- vi hadde troen!
Historien forteller at en skal aldri gi opp, gå for det en har tro på, gi litt blaffen i hva andre sier og mener.
Litt fakta:
Omsetningen økte fra 15 mill. til 72 mill. i perioden 1993 til 2003.
Perioden bestod først og fremst i å tenke og fundere på hvor mulighetene lå og på hvilke forretningsområder bedriften kunne utvikle seg på. Karmøy var en kommune med den største tettheten av tradisjonelle trelasthandlere og husbyggere. Alle hadde noenlunde det samme konseptet, de bygde hus og andre bygg og solgte trelast, alle i det samme geografiske området.
Fokuset ble endret og vi fant andre muligheter utover vår tradisjonelle drift.
Vi startet med:
· Levering av trelast og byggevarer, samt bygging av hus på Færøyene
· Bygging av barnehager til de store barnehageutbyggerne, Trygge barnehager og Barnebygg i hele landet (Barnehagereformen).
· Forberede bygging av omsorgsboliger i egen regi (Omsorgsboligreformen)
· Forberede et salg av byggevareselskapet, og bli en ren entreprenør. Altså ikke lenger selge trelast og byggevarer, kun ha administrasjon.
· Benytte oss av alle muligheter hos Husbanken som en alternativ finansieringskilde.
· Starte bygging av boenheter/leiligheter som var tilpasset 80% av potensielle kjøpere med hensyn på størrelse/pris/finansiering, dette forskes det fortsatt kontinuerlig på internt.
· Bygging av hytter på Kvitfjell i forbindelse med OL og Hovden i Setesdal.
· Vår lokale innkjøpskjede Blinkhus fusjonerte med a/s Byggeringen i Tønsberg. 21 Bedrifter sto nå samlet for felles innkjøp av trelast og byggevarer, samt felles arkitekter.
Jeg var opptatt av å vise frem selskapet utad som fremoverlent, nyskapende og uredd. Vi skulle våge å være først med nye ideer og nye måter å gjøre ting på, våge å feile.
Internt skulle administrasjonen til enhver tid være oppdatert om bedriftens drift og planer.
For min egen del var det viktig å stole på mine kolleger, stole på at de utførte arbeidet de var satt til.
Hos oss var det lov å gjøre feil, det viktigste var at en gjorde så godt en kunne.
Periode 2003-2013 i neste innlegg.